Bokbloggturné: Halvgudene av Mari Moen Holsve

Forlag: CappelenDamm
Sideantall: 204
Format: Innbundet
Utgitt: Februar 2011


En dag blir livet brått snudd på hodet for trillingene Dina, Balder og Thea. Fra en monoton skolehverdag kastes de hodestups ut i en fremmed verden hvor ingenting er som det synes. Ikke engang trillingene selv! Med dramatikk, ukjente farer og en god dose humor får vi her begynnelsen på en fantasyhistorie som inneholder både det kjente, det spennende, episke, overnaturlige og herlig uforutsigbare.

Fantasirik fantasy
Mari Moen Holsve har skrevet en fantasirik og til tider spennende roman som gløder av fortellerglede og kreative ideer.

Trillingene Dina. Balder og Thea lever i Oslo sammen med sin far. De er som tenåringer flest, i hvert fall tilsynelatende. Snart viser det seg nemlig at de har helt spesielle egenskaper, og at de kommer fra et helt annet sted enn vår verden. Trillingene er født på Tiladnen, en verden hvor en hemmelig organisasjon, Forbundet, jobber for å få makten. Trysfelderne, en geriljagruppe, arbeider mot Forbundet. Trillingene må reise til denne ukjente verdenen og slå seg sammen med Trysfelderne for å klare å stanse Forbundet.

Holsve har valgt tre hovedkarakterer i denne boken, noe som gjør at flere lesere finner noen de kan identifisere seg med. Balder er den fornuftige, Thea den mer utagerende og Dina den mest voksne og den naturlige lederen. Dina er også den som har synsvinkelen i historien. Karakterene er interessante, men jeg synes ikke alle kommer godt nok frem. Balder blir litt vag for meg. Thea er den som har fått mest å spille på, og Dina er den som er mest med. Jeg skulle ønske at kanskje Balder og Thea også kunne fått litt rom for å få vist seg ordentlig frem.

Språklig sett flyter boken greit, det er noe smårusk her og der (jeg synes det er rart at de bruker ord som «funker» på Tiladnen) men ikke noe mer enn at historien fint får komme i sentrum. Jeg leste boken i et strekk. Jeg stusser mer over at Holsve har valgt å referere til trillingenes far ved hele tiden å bruke hans navn, Jostein /Jone, istedenfor å referere til ham som «pappa» eller «faren deres». Dette gjøres også når Dina ser tilbake på tidligere hendelser. Trillingenes mor blir også ofte referert til ved navn når Dina tenker på henne. For meg som leser skaper dette en følelse av avstand mellom trillingene og faren, siden de ikke tenker på ham som nettopp far. Og han blir dermed en karakter som ikke virker viktig for historien. Jeg trodde en lang periode at han ikke var deres ekte far og at de ikke var glade i ham, på grunn av at han hele tiden refereres til ved fornavn.

Holsve har lagt ned et imponerende stykke arbeid i å kreere Tiladnen og alle mytene og vesenene på øyriket. Her flommer det over av fantasi og fortellerglede, og jeg lot meg rive med. Tatt i betraktning at Holsve er en ung forfatter, tror jeg vi kan vente oss mye spennende fra hennes penn i årene som kommer etter hvert som hun utvikler seg. For at Holsve har et talent for å skrive og fortelle historier, er lett å se. Jeg synes navnene som er valgt på karakterene på Tiladnen er vakre og interessante.

Et ekstra pluss er det at man har trykket et lekkert kart over stedet på bokens perm og omslaget er pirrende og flott. Jeg er helt sikker på at jeg ville elsket denne boken om jeg hadde vært direkte i målgruppen, og jeg lot meg rive med av historien nå også. Jeg tror dette har potensial til å bli en spennende serie,som kan slå an både hos jenter og gutter.Og det skal bli veldig spennende å følge Holsves forfatterskap videre.

Denne boken har jeg lest som en del av Bokbloggturnéen. I går skrev Ladybug om boken og i morgen vil Cathrine skrive om boken.

Interessert i å vite mer om forfatteren? Les intervju med henne her på bloggen i morgen.

Legg inn en kommentar