Bokanmeldelse: På tvers av solen, Corban Addison

På tvers av solen Forlag: Bastion forlag
Sideantall: 447 (Innbundet)
Utgitt: September 2012
Sjanger: Roman
Kilde: Anmeldereksemplar
Verdt å vite: Corban Addison er utdannet jurist og ingeniør, og På tvers av solen er hans debutroman. Den utkom på engelsk tidlig i 2012. I romanen skriver Addison om et tema han selv har mye erfaring med fra sitt arbeid. Du kan besøke forfatterens hjemmeside her.

Sterk bok med aktuelt og viktig budskap

Det er sikkert flere av dere som husker hvor dere befant dere da tsunamien 2. juledag i 2004 skylte inn over strender og landområder langs Indiahavet. Ahalaya, hennes søster Sita og resten av familien befinner seg i Tamil Nadu i India. De spaserer på stranden da havet plutselig trekker seg tilbake, for så å skylle inn over dem og ta med seg det meste i sin vei. Ahalaya overlever ved å klamre seg til et palmetre, og da havet på ny trekker seg tilbake innser hun at hun er blitt foreldreløs. Hennes lillesøster Sita har overlevd, men resten av familien er utslettet.

Havet lå rolig i grålysningen den morgenen deres verden raste sammen. De var søstre: Ahalya, den eldste, var 17, og Sita to år yngre. (…)Havet var deres venn; dets pelikaner, havbrasmer og bølgekammer var deres følgesvenner. De trodde aldri at havet skulle vende seg mot dem. Men de var unge og visste lite om lidelse.

De to søsknene tar fatt på en reise til sin eldre søster, men underveis blir de kidnappet og bortført av menneskehandlere. De blir ført til Mumbai, og her starter et mareritt de ikke i sine villeste fantasier kunne ha sett for seg. Samtidig, i USA, tar advokat Thomas Clarke på seg et oppdrag for den ideelle organisasjonen Case, som holder til i India. Case arbeider blant annet med å hjelpe ofre for menneskehandel, og her får Thomas innblikk i en verden som opprører ham.

Det er en skikkelig sidevender vi har å gjøre med her. Det er historien som står i forsetet, og det er noe filmatisk over det hele. Jeg så lett for meg at denne fortellingen kunne blitt filmatisert i form av en miniserie eller lignende. Addison har gjort en god jobb med å skildre den overfladiske handlingen. Det er få dødpunkter, og handlingen tar stadig nye veier. Det er mye action, følelser og tragiske hendelser vi blir vitne til i løpet av de litt over 400 sidene. Vi blir kjent med livet på illegale bordeller, er vitne til korrupsjon i politiet, hvordan bakmenn og halliker arbeider for å sikre seg fortjeneste fra jentene de har kjøpt. Vi får oppleve hvor lett et menneske kan skjules og nærmest forsvinne fra jordens overflate, og blir med ned i mørke dyp og avkroker av samfunnet vårt.

Når jeg nevner at handlingen står i førersetet, så betyr det at språket kommer litt i andre rekke. Det er effektivt og bidrar kun til å transportere oss rundt sammen med karakterene i boken, men det tilfører heller ikke handlingen og historien noe mer. Jeg synes av og til at det ble litt vel enkelt, jeg kunne ha ønsket meg litt mer skildringer og at forfatteren tok seg tid til å dvele ved ulike deler av handlingen fremfor bare å rase framover. Jeg ble riktignok grepet av historien og det de to indiske pikene opplevde i boken, men det enkle språket trakk likevel litt ned for meg. Enkelte steder ble jeg litt oppgitt over at det ikke var brukt mer tid på det. Det ville kunne hevet boken betraktelig. Det burde også vært foretatt enda en korrekturlesing av boken, for det var flere skrivefeil her.

Handlingen i boken alternerer mellom synsvinkelen til Thomas Clarke, og de to indiske søstrene. Etter hvert knyttes det bånd mellom dem og Thomas. Det er historien til Sita og Ahalaya som i mine øyne var det mest gripende og spennende med hele boken, og her står Ahalaya i en særstilling. Hun framstår som den mest troverdige av dem, og er den vi lettest kommer under huden på. Utover i boken blir vi også bedre kjent med Sita, men det er noe med henne som gjør at jeg ikke får helt tak på henne. Kapitlene hvor hun har hovedrollen er riktignok utrolig spennende, men hun rører ikke ved meg på samme måte som det Ahalya gjør. De gangene forfatteren har skildret Ahalaya i ensomhet, er også de delene av boken hvor han er på sitt beste rent språklig sett.

Thomas blir litt vag for meg. Han har problemer i sitt ekteskap og har lidd et fryktelig tap, men den delen av handlingen gjorde ikke noe med meg. Jeg tok meg i å lese de avsnittene fort for å komme tilbake til Sita og Ahalaya, og få vite hva som skjedde med dem. Den siste halvparten av boken var så spennende at jeg leste den i et enkelt jafs, den var umulig å legge fra seg.

Det enkle språket til tross; hvis du klarer å se bort i fra det så er dette en viktig roman med et viktig budskap. Det er en kjensgjerning at det hver dag kjøpes og selges kvinner og barn over hele verden, også i Norge. De er tvunget inn i et sexslaveri med få muligheter for å slippe unna. Media har brakt oss noen av historiene til slike ofre, men for hver person som slipper fri fra dette helvete, blir flere brakt inn i det. For å si det med ordene til noen av karakterene i boken: så lenge det finnes menn som kjøper sex, vil det finnes menneskehandel. Det er også en kjensgjerning at det befinner seg flere slaver i verden i dag, enn noensinne tidligere. Slaver som ikke selv har samtykket i det som skjer med dem, men som er prisgitt mennesker som kun ser på dem som en vare de skal tjene penger på.

Og det er det aktuelle temaet som gjør denne boken så utrolig sterk. Når man leser om Ahalayas og Sitas skjebne, vet man at det sitter andre jenter verden rundt som har opplevd akkurat det samme. Denne historien er kanskje fiksjon, men den er ikke langt fra virkeligheten. Når jeg i tillegg vet at forfatteren har engasjert seg i kampen mot menneskehandel, og at erfaringene han gjorde seg her er noe av grunnen til at han ville skrive boken, blir den enda mer troverdig. Jeg får følelsen av at han forteller om virkelige skjebner som han har kjennskap til, og jeg blir opprørt over det jeg leser og over at det er mulig at slike ting kan få foregå i verden i dag.

Vi trenger romaner som dette som åpner øynene våre, og gir oss mer kunnskap om en mørk del av samfunnet vårt. På tvers av solen er en veldig viktig roman med et budskap som angår oss alle. Det er den typen bok du ikke glemmer så lett, men som virkelig får deg til å tenke og som sitter i kroppen lenge etter at siste setning er lest. En roman som bør få mange lesere, nettopp fordi den er så viktig.

Legg inn en kommentar