Sofi Oksanen på Litteraturhuset

I går dro jeg og Rose Marie til Litteraturhuset i Oslo, for å høre på at Sofi Oksanen ble intervjuet av Sigrun Slapgard. En kjempefin kveld som startet med god middag i kafeen på Litteraturhuset. Jeg hadde inntil i går ikke spist et eneste måltid i kafeen der, men det ga mersmak. Har veldig stor sans for steder som satser på gode råvarer. Kalkun med søtpotet, eplecurry og portebellosopp kan anbefales. 

Arrangementet var så utsolgt som det kunne bli, både hovedsalen og en sal med videooverføring av seansen var smekkfulle. Et godt råd dersom du har lyst til å delta på et arrangement med et godt kjent og populær forfatter: bestill billetter på nett god tid i forveien og møtt opp en time før arrangementet starter. Køene begynner å danne seg allerede da. 45 minutter før arrangementet skulle starte denne gangen, var køen lang. Har du lyst på et matbit i kafeen, lønner det seg å bestille bord eller komme tidlig. Vi kom i 16-tiden, og fant så vidt et ledig bord. Resten var opptatt eller reservert.

For meg var dette første gangen jeg opplevde Oksanen i levende live. Jeg har akkurat startet å lese Da duene forsvant, som er mitt første møte med hennes forfatterskap, og det var kjempespennende og inspirerende å lytte til hennes tanker om denne boken og bøkene hennes generelt.

Underveis i seansen twitret jeg litt om hva Oksanen og Slapgard snakket om. Det finner du på twitterkontoen min her. Hvis du ønsker et grundigere referat, kan jeg anbefale å kikke innom bloggen til Rose Marie. Hun har som vanlig skrevet et meget godt og omfattende innlegg om hvordan kvelden forløp.

Etter seansen var det tid for signering i Litteraturhusets bokhandel. Da duene forsvant ble revet bort, sammen med eksemplarer av Oksanens andre bøker. Oktober har redesignet pocketutgavene av Utrenskning og Stalins kyr, og jeg falt for fristelsen til å kjøpe. (Er det noen gang jeg ikke gjør det mon tro?). Jeg er snart halveis i Da duene forsvant, og gleder meg til å fortsette på resten av forfatterskapet hennes. Føler allerede at jeg har glipp av noe som ikke har snust på bøkene hennes tidligere.

Oksanen signerte også alle bøkene mine:

Jeg sniker meg til å lese i Da duene forsvant hver ledige stund. Boken har fått blandet mottakelse av anmelderne. Noen liker den godt, mens andre har ment at den ikke er like god som Oksanens tidligere romaner. Hvis du lurer på hva jeg mener om den, kan du sjekke innom bloggen min igjen snart. Blir ikke lenge til jeg skriver om den her om jeg fortsetter i dette lesetempoet.

Legg inn en kommentar