Populære pocketbøker

penguin pocket

Ferielektyre er for mange synonymt med en pocketbok. I dag er det 82 år siden Penguin utga sin første pocket.

Det hele startet med biografien «Ariel», om poeten Percy Bysshe Shelley, skrevet av den franske forfatteren Andre Maurois. De ni neste Penguin-titlene besto av kjente verk som «Styles-mysteriet» av Agatha Christie, «Farvel til våpnene» av Ernest Hemingway og «Gone to Earth» av Mary Webb.

Opprinnelse fra 1800-tallet

Penguin gis æren for å ha introdusert den moderne pocketboken, men pocketbøker hadde vært i omløp lenge før dette. I 1931 begynte det tyske forlaget Albatross å jobbe med pocketbøker.  James Fenimore Cooper, som blant annet skrev Den siste mohikaner», utga flere historier i pocketformat allerede i 1823. I 1842 ble pocketserien «The Tauchnitz Editions», med utgivelser av forfattere som Charles Dickens og Lord Byron, etablert i Tyskland. Serien gikk helt til 1955 da den ble utkonkurrert av moderne pocketbøker. Krimfortellinger var ofte å finne i pocket, allerede på 1920-tallet utga det britiske forlaget Hodder & Stoughton krimserien «Yellow Jackets» i pocket.

Skittent rykte

I starten ble ikke pocketbøkene solgt i vanlige bokhandler, men av såkalte kolportører som reiste fra dør til dør. Etterhvert kom bøkene i salg i kiosker. Flere av disse lå på jernbanestasjoner hvor folk ofte så etter lett reiselektyre. Pocketbøkene ble solgt til en pris som også arbeiderklassen hadde råd til å betale. Men blant den kulturelle eliten hadde slike bøker, og deres fortellinger, et dårlig rykte. Den britiske forleggeren Allen Lane syntes det var synd at man måtte kjøpe innbundne bøker for å få lest det han så på som kvalitetslitteratur. I følge historien var han på vei hjem fra et besøk hos Agatha Christie og lette i kiosken etter noe han kunne lese mens han ventet på toget, men fant ikke noe som falt i smak. Da fikk han ideen om å skape en pocketbokserie hvor gode romaner og sakprosatitler kunne nå enda bredere ut. Han luftet ideen for firmaet sitt, the Bodley Head, men de hadde ikke noe ønske om å utgi pocketbøker som de anså som kitten litteratur. Lane fikk imidlertid tillatelse til å utvikle prosjektet på fritiden sin. 30 juli 1935 ble forlagsimprintet Penguin etablert.

Penguin ClassicsBillig og bra

Bøkene som ble valgt til utgivelse under Penguin logoen var alle titler som hadde gjort det forholdsvis godt når de hadde vært i salg i innbundet format. Hver Penguin pocket kostet seks pence, som tilsvarer rundt 28 norske kroner i dag. Bokhandlerne var skeptiske til å selge pocketutgivelsene i sine hyller. Først da kjeden Woolsworth la inn en stor ordre på 63.000 eksemplarer fulgte de andre etter. Seks måneder senere kunne Lane skilte med én million solgte pocketbøker. Året etter grunnla han forlaget Penguin Books Ltd, og forlot the Bodley head. Penguin har lansert flere ulike serier gjennom årene. Den mest kjente, Penguin Classics, ble etablert i 1946. Den første boken som ble utgitt i denne serien var en ny oversettelse av Homers «Odysseen».

Fangen på ZendaPocketen går internasjonalt

Amerikanske lesere skulle også få smaken på pocketbøker. I 1939 ble Pocket Books etablert og blant deres først utgivelser finner vi titler som «Stormfulle høyder» av Emily Brontë,  og «Doktoren mister en pasient» av Agatha Christie. I løpet av det første året ble det solgt 1.5 millioner pocketbøker i USA. Ti år senere ble det gjort et forsøk på å utgi pocketbøker i Frankrike, men det var først i 1953 pocketboken slo gjennom der. Den første moderne norske pocketboken ble utgitt av Bladkompaniet i 1949: «Fangen på Zenda», en eventyrroman av Anthony Hope. Harald Grieg, daværende direktør i Gyldendal, uttalte til Dagbladet i 1949 at han ikke trodde pocketboka kom til å bli en salgssuksess. – Jeg ser på disse billige bøker som et middel til å finne frem til b o k a, til den store litteraturen. De billige bøkene vil med sitt hendige format nå fram til det magasinlesende publikum, som ofte synes en bok med vanlig godt utstyr er for fin til å legge på bordet i koia eller hytta for å nytes sammen med kaffekoppen. (…) Jeg tror bare ikke at opplagene vil bli så store, sa han.

pocketbokPopulært med krim og serieromaner

Men Grieg tok feil. Pocketboken hadde begynt sin suksessreise i Norge. Utover 1950-tallet lanserte norske forlag flere ulike pocketserier. Schibsted startet med Pyramidebøkene i 1951, en serie som bare inneholdt krimtitler. I 1952 startet Gyldendal opp med det de kalt «lommebøker», og de etablerte senere pocketserier som Fakkel og Lanterne.  De var også det første norske forlaget som begynte å trykke en kort teaser-setning om handlingen på pocketens omslag. I 1953 eksploderte antall pocketbokutgivelser i Norge, flere forlag hadde nå serier ute. I 1954 fikk science fiction en egen pocketserie i Norge; Gyldendals fremtidsromaner. Kjærlighetsromaner ble også populært, og fikk navnet dameromaner – et begrep som daværende Fredhøis forlag skal ha innført med sin serie Damenes roman i 1954.

Tok av på 60-tallet

1960-tallet var tiåret hvor pocketboken for alvor slo igjennom i Norge. Serier som Fakkel og Lanterne hadde mye av æren for dette. Årene etter økte salget av norske pocket  jevnt og trutt. I 1975 gjorde grøsser-sjangeren sitt inntog på det norske pockebokmarkedet i Fredhøis forlags Midnattsgrøsseren. I 1981 kom Casinogrøsserne. Den romantiske bokserien Superstjerne, som utgis den dag i dag, startet i 1977. Serieromanene var også med på å drive pocketbokens suksess i Norge, da særlig med bestselgende serier som Morgan Kane og Sagaen om Isfolket. Flere av de store serieromansuksessene har senere blitt utgitt i innbundet format. Gyldendals Den svarte serie, med god krimlitteratur, ble også svært populær. Den første boken her utkom i 1967 og serien fortsatte helt inn på 1980-tallet. Aschehoug utga også krimromaner i serien Aschehougs røde krim.

skjult agenda-emelie schepp

Øker forsatt

Pocketbokens suksess fortsetter å stige i Norge. På 2000-tallet fikk vi egne pocketbokhandlere, etter inspirasjon fra Sverige. Høsten 2016 kunne Dagbladet melde at salget av pocketbøker i Norge hadde eksplodert, Aschehoug hadde for eksempel hatt en økning i sin pocketbokomsetning på 55 prosent. I hele 2016 steg omsetningen av pocketbøker i Norge med 7,4 prosent, og det kom enda flere titler i salg. Nettoomsetningen var på 300 millioner kroner. Den selges flest pocketbøker innen sjangeren oversatt skjønnlitteratur for voksne her til lands. .

Pocket som introduksjonsplattform

De siste årene har mange forlag begynt å utgi flere oversatte titler rett i pocket, fremfor å gå veien om innbundet format først. Dette gjelder særlig krimlitteratur. Gyldendal har for eksempel hatt suksess med de psykologiske thrillerne til B.A. Paris. Aschehoug har brukt pocketformatet for å introdusere krimforfattere som Stefan Ahnhem til norske lesere. Hans første utgivelse på norsk kom i pocket, mens de etterfølgende har blitt utgitt i innbundet format. Også flere underholdningsromaner går rett i pocket, det gjelder særlig oversatte historiske romaner. Når en norsk forfatter opplever ny aktualitet har det blitt vanlig å gjenutgi tidligere pocketbøker i nytt design. Til høsten kommer for eksempel flere av Lars Saabye Christensens tidligere bøker i en ny pocketserie.

Kilder:
Willy B: «Vakre damer og blodig død» (Bladkompaniet 1994)
Forleggerforeningens bransjestatistikk for 2016
Penguin First Editions: The History of Penguin Books
History Today: The First Penguin Paperbacks
IOBA Standars: A Short History of Paperbacks
Bibliotekarstudentens nettleksikon
Dagbladet: Elsket og utskjelt i 50 år (18.11.1999)
Dagbladet: Eksplosjon i billigboksalget (8.9.2016)
Wikipedia

 

Legg inn en kommentar