Bokanmeldelse: «Det sorte hjertet» av John Connolly

Det sorte hjertet ConnollyForlag: Vendetta
Sideantall: 495
Format: Paperback ( leseeksemplar)

» Knust av drapet på sin kone og datter og pint av skyld, er tidligere New York drapsetterforsker Charlie «Bird» Parker en mann oppslukt av vold, sinne og hevnlyst. Når Birds tidligere partner ber ham om å spore opp en forsvunnet jente, tar det ham ned i en avgrunn av organisert kriminalitet, tortur, død og et skjebnesvangert møte med Streiferen, en av de mest grusomme seriemorderne verden har sett. «
(Hentet fra Haugenbok.no)

Uhyggelig sterk


«Der sorte hjertet»er til tider så uhyggelig at du ikke har lyst til å lese videre. 

Charlie «Bird» Parker har opplevd noe av det verste man kan forestille seg: hans kone og tre år gamle datter er drept av en seriemorder på en særdeles grusom måte. Helt siden den gang har Parker levd for bare en ting: hevn! Og mens han jakter på mannen som drepte familien hans, tar han på seg ulike oppdrag som privatdetektiv. Ett av oppdragene involverer en savnet person, og det viser seg snart at saken skal sette Parker på sporet av seriemorderen som drepte hans kone og barn. En seriemorder som har begynt å sende Parker grusomme souvenirer.

Jeg ble nesten i ekstase da jeg så at et norsk forlag hadde fått rettighetene til å utgi Connollys bøker om Parker her i Norge. Connolly er stor i utlandet, og det er ikke uten grunn. Han skriver godt, bøkene hans er beksvarte med kynisk humor og gode observasjoner. 
 Parker selv er så langt fra en helt som det går an å finne, det vil si: om man titter på dagens kriminallitteratur i Norge er han definitivt i godt selskap. Parker har mye bagasje å bære på og oppfører seg ikke alltid slik som en helt skal, men vi liker ham likevel – ikke minst er det vanskelig å ikke ha sympati for en mann som har opplevd det denne boken innleder med. 

«Det Sorte Hjertet» har en av de mest urovekkende åpningsscenene jeg noensinne har lest i en kriminalroman. Det skal svært mye til for at jeg blir skremt av en bok, men disse scenene fikk virkelig uhyggen til å krype nedover ryggen min. Og selv om handlingen etter hvert tones noe ned, forsvant ikke denne uhyggen. Den ble sittende i magen min helt til slutten. Det er dessuten flere nifse scener underveis i boken, selv om ingen kommer helt opp mot åpningen.

Connolly blander ingredienser fra skrekk – og kriminallitteratur og han gjør det på mesterlig vis. Jeg synes også det er gledelig å se at den norske oversetteren har maktet å fange stemningen fra den originale boken. Jeg kan nesten ikke vente til neste bok, «Dark Hollow» kommer ut på norsk. 

Hvis du liker god krim, seriemordere og antihelter og i tillegg har lyst til å grøsse skikkelig, må du kjøpe denne boken. Dette er perfekt lesing for mørke høstkvelder. Tenn lesekampen og et par stearinlys, kryp opp i sofaen under et pledd og la deg selv bli vettskremt. Det er det virkelig verdt. 








Legg inn en kommentar