Bokelskerinnen intervjuer: Eystein Hanssen

I dag har jeg den store glede av å ønske Eystein Hanssen velkommen til bloggen min:

(Foto: nyebilder.no)

Eystein Hanssen har bakgrunn som journalist, og har blant annet arbeidet i NTB og TV2. Han har drevet eget produksjonsselskap og deltatt på en rekke prisbelønte dokumentarfilmproduksjoner, både som produsent, regissør og manusforfatter. I 2000 regisserte han skrekkfilmen «22». De siste årene har han vært leder og medgründer i et teknologiselskap.

Han ut ga sin første bok, «Dokumentarfilmproduksjon», i 2005 og nå er han klar for sin skjønnlitterære debut med krimromanen «De ingen savner», som lanseres i dag.

I «De ingen savner» møter vi politietterforsker Elisabeth Sunee Rathke, eller Elli som hun også kalles. En ung pike blir funnet død på Gamlebyen gravlund i Oslo. Dødsfallet skal markere starten på en av de mest krevende sakene i Ellis karriere.

Her kan du lese mer om hvordan Eystein Hanssen fikk ideen til denne boken og hvordan en bakgrunn som regissør og manusforfatter kan være gull verdt når man skal skrive krimbok:

Du utkommer altså med krimromanen ”De ingen savner” i dag. Kan du fortelle litt om den boken?

Det er en handlingsdrevet politikrim, der vi følger en etterforsker ved Grønland politistasjon, Elisabeth Sunee Rathke, eller bare Elli. Vi er med på hennes nervepirrende jakt på en morder, der morderen opererer i en del av Oslos underverden politiet har liten tilgang på. Det gjør etterforskingen ekstra utfordrende. Historien er til tider svært fysisk, og heltinnen utsettes for store påkjenninger.

Hvordan fikk du ideen til denne romanen, og hvor lang tid har det tatt fra du fikk ideen og til boken nå foreligger i bokhandelen?

Ideen kom faktisk helt tilbake i 2003, men jeg begynte å jobbe målrettet med boka for tre år siden. Skrivingen er noe jeg gjør ved siden av annet arbeid, så da tar det jo litt tid. Prosjektet har også vært en læreprosess, der jeg har lest en del bøker om nettopp det å skrive bøker. Det kan gjerne kalles for min forfatterskole.

Hovedpersonen i ”De ingen savner” er Elisabeth Sunee Rathke. Kan du fortelle litt om henne, og hvordan du har gått frem for å skape henne?

Jeg ønsket å skape en ressurssterk heltinne, uten den klassiske bakgrunnen med havarert ekteskap, alkoholproblemer, dårlig råd og barn heltinnen ikke har kontakt med. En viktig egenskap ved Elli er at hun er halvt thai. Det gir henne en annerledes klangbunn enn en typisk ’helnorsk’ karakter. For eksempel er hun hva hun selv beskriver som ’buddhist light’, en sekulær buddhist om man vil. Det gir andre etiske, moralske og intellektuelle perspektiver. Hun er også en habil utøver av karate, noe som selvsagt kommer til anvendelse i historien. Jeg håper leserne oppfatter henne som en tøff, intelligent og selvstendig kvinneskikkelse.

Barneprostitusjon og trafficking er noen av temaene i boken din. Er det en spesiell grunn til at du har valgt å skrive om nettopp disse temaene?

Samfunnet vårt er i endring; verden blir mindre. Jeg mener det er en positiv ting at vi her langt oppe i nord kommer nærmere verden, men det krever samtidig mer av oss. Vi må forstå mer om andre kulturer, og vi må forholde oss til nye problemstillinger. Trafficking og barneprostitusjon er problemområder som både har blitt mer utbredt, men også mer synlige, med globaliseringen som har foregått de siste 15-20 årene. Interessen for denne tematikken henger også igjen fra tiden jeg jobber med dokumentarfilm, der jeg jobbet med flere prosjekter som involverte barn og barns rettigheter. Dessuten er vel dette etterforskingsmessig noe av det vanskeligste man kan jobbe med, og dermed godt egnet til å spinne en krimhistorie rundt.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”De ingen savner”?

Jeg har ønsket å skrive en effektivt fortalt, tøff politikrimhistorie. Siden jeg ikke har noen erfaring med etterforsking selv, har det vært krevende å sette seg inn i, og forestille seg, hvordan en etterforsker tenker. Samtidig er jeg opptatt av å underholde leseren med et engasjerende mysterium; historien har alltid prioritet foran realisme. Derfor har jeg brukt mye energi på å få til en god balanse mellom realisme og spenningsbasert framdriftslogikk.

I starten var det dessuten utfordrende å komme inn under huden på heltinnen, som jo er kvinne, mens jeg er mann. Etter hvert føler jeg at dette faller mer naturlig.

Du har tidligere vært med på å skrive manus og regissere skrekkfilmen ”22”. Har du hatt nytte av denne bakgrunnen når du har utformet manuset til krimromanen?

Dramaturigisk er jo film og tv mer komprimert enn en litterær historie, men det er klart at femten år med dokumentarfilmproduksjon, og ’22’, som vi stuntet fram på dugnad og et heller knapt manus, gjør at disse tingene sitter i ryggmargen. «De ingen savner» ble faktisk først skrevet som et filmmanus, men jeg følte at ideen hadde såpass mange elementer i seg at det kunne egne seg til en større historie i bokform, og valgte å satse på det.

Som krimforfatter må man turnere mange tråder, og sørge for at leserne får svar på alle ubesvarte spørsmål. Hvordan har du jobbet for å følge opp alle trådene du legger ut i boken din?

Det er et uendelig puslespill! De ingen savner er jo min første roman, men i prosessen skjønte jeg raskt at skulle alle nivåene i historien fungere tilfredsstillende, måtte logikken i mysteriet og plottet sitte bunnsolid i bakgrunnen. Plottingen tar vel så mye tid som å skrive ut handlingsnivået i historien. Jeg benytter meg ellers av en skriveprogram for forfattere, som letter arbeidet med alle historietrådene.

Kan leserne vente seg flere bøker fra din hånd?

Jeg skriver på en ny historie om Elli nå. Det har vært min tanke å skape en karakter som kan dukke opp i flere bøker. Det synes forlaget også er bra. I flere av tilbakemeldingen vi har fått fra forhåndslesere, spør man om det kommer en oppfølger. Forhåpentlig går debuten så bra at forlaget vil satse videre.

Hvem regner du som dine favorittforfattere, og hvem har du lært mest av?

Det er mange dyktige! I likhet med de fleste spenningsforfattere, er jeg vel inspirert av flere. Skal jeg trekke fram én favoritt, må det bli Michael Connelly. Ellers har Lee Child, Robert Harris, Val MacDermid, James Lee Burke, Ken Follett, Carl Hiaasen, John Burdett og Patricia Cornwell vært til inspirasjon. Så er det klassikerne som Frederick Forsyth og John le Carré, og flere dyktige, kontemporære norske: Tom Egeland, Jo Nesbø, Tom Kristensen, Eirik Wekre.

Hvis du kun skulle lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker ville du da velge?

Fedrenes løgner, Tom Egeland
The Anniversary Man, R. J. Ellory
Black Mamba Boy, Nadifa Mohamed

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Eystein Hanssen. 


«De ingen savner» ble altså lansert i dag, men Hanssen har mottatt flere gode tilbakemeldinger fra de som allerede har lest boken. «for å være en debutant er han fullt på høyde med Nesbø og Kristensen. Det er god driv i historien og det er spenning nesten på hver eneste side«, skriver Sidsel Smith fra Ark Åsane. Boken er også anmeldt på bloggen «Bjerkestrands hjørne av verden» i dag.


Eystein Hanssen er enda en av krimdebutantene det kan være lurt å følge med på fremover. Jeg kommer tilbake med anmeldelse av boken etter hvert. Vil du vite mer om forfatteren, kan du besøke hans hjemmeside her.

 

Legg inn en kommentar