Bokelskerinnen intervjuer: Knut Lindh

I dag er det en glede å kunne ønske Knut Lindh velkommen til bloggen min:

(Foto: Torbjørn Færøvik)

Knut Lindh har utdanning fra journalisthøyskolen, og har bred erfaring som journalist fra medier som Ringsaker Blad, Hamar Dagblad, NTB, NRK, TV2, Vi Menn og National Geographic. Han har også vært med på å starte Scanbok forlag, som ble solgt til Egmont Hjemmets bokforlag i 1991.

Lindh debuterte i 1984 med boken «Østenfor VG og vestenfor Blindern. Myter om nyheter». Senere har det blitt flere faktabøker og etter hvert krim. Hans kriminelle debut, «Når den døde våkner», kom ut i 2009  og fikk strålende omtaler. «Dette er klassisk politikrim og Lindh er proff», skrev Dagbladet. «Lindh skriver ganske enkelt djevelsk bra», mente BA. Det knytter seg store forventninger til oppfølgeren, Blodsbrødre», som lanseres i dag.

I «Blodsbrødre» møter vi nok en gang politimannen Ulf Larsen fra Follo, og TV2 – journalisten Vibeke Holt. En somalisk asylsøker, en kurdisk drosjesjåfør og en serbisk flyktning blir funnet mishandlet og drept og politiet må ta tak i temaer som terrorisme, islamfrykt, etnisk rensing og vold mot kvinner for å løse saken.

Her kan du lese mer om hvordan Knut Lindh har arbeidet frem romanen, og hvorfor han har valgt å skrive en klassisk politikrim:

Du utkommer altså med ”Blodsbrødre” i dag. Kan du fortelle litt om denne boken?

«Blodsbrødre» handler om grove forbrytelser som ikke straffes av samfunnet, og den avmakt som offer og pårørende ofte føler. Forlaget kaller boken «brennaktuell» fordi jeg tar utgangspunkt i terrorisme, islamfrykt, etnisk rensing og vold mot kvinner. Men temaet er dessverre også evig aktuelt fordi det alltid finnes forbrytelser som samfunnet nedprioriterer, for eksempel ved å stille så høye krav til bevisførselen at det blir vanskelig å få forbryteren dømt.

Hvordan fikk du ideen til romanen og hvor lenge har du arbeidet med den?

Jeg fikk ideen da jeg leste Oslo-politiets kriminalstatistikk fra de siste årene, som viser at fremmedkulturelle innvandrere står for nesten hundre prosent av enkelte voldsforbrytelser. Vi liker ikke å ta det opp fordi vi er redde for å bli stemplet som rasister, men jeg mener vi må snakke om det, ikke minst av hensyn til alle de lovlydige innvandrerne som gjør en stor innsats i det norske samfunnet. Det gikk et år fra jeg fikk ideen til manuset var ferdig.

Flere temaer tas opp i romanen, blant annet etnisk renskning og gjengkriminalitet. Er det noen spesielle grunn til at du velger å behandle nettopp disse temaene, og har du gjort mye research i forkant?

Det begås alvorlige forbrytelser i alle etniske grupper og samfunnslag. Jeg hadde lyst til å vise at verden ikke er svart-hvit – at man kan være offer og forbryter på samme tid. Dette gjelder til alle tider, men jeg valgte aktuelle temaer fordi jeg ønsker å skrive kriminalromaner som speiler vår tid. Jeg gjorde mye research underveis. Jeg snakket med eksperter og fant en del nyttig informasjon på nettet. Dessuten måtte jeg reise litt, blant annet til Danmark. Jeg legger alltid handlingen til steder jeg kjenner godt, ikke minst for å skape den rette stemningen i boken.

Hva har vært det vanskeligste i arbeidet med ”Blodsbrødre”?

Det vanskeligste er alltid å komme i gang, tørre å satse på den ideen man har fått, fortrenge frykten for ikke å lykkes. Det var også krevende å tvinge seg til å se Norge med innvandreres øyne. Det er så lett å ty til klisjeer. Men dét er alltid forfatterens store utfordring, å trenge inn i andre menneskers hoder og hjerter.

Din første roman ”Når den døde våkner” fikk meget gode kritikker. Hvordan føles det å skulle følge opp med bok nummer to etter slike lovord som dem som ble din første bok til del?

Jeg hadde så vidt begynt på «Blodsbrødre» da kritikkene kom. Jeg følte lettelse og inspirasjon, men forsto samtidig at forventningene til den nye boken kom til å bli store og fallhøyden tilsvarende. Men det er tungt å skrive bøker hvis du fornemmer at kritikerne står og kikker deg over skulderen mens du skriver. De dukket opp et par ganger, men jeg greide å skremme dem bort før de fikk gjort noen ugagn,

I bøkene dine møter vi politimannen Ulf Larsen og TV2 – journalisten Vibeke Holt, kan du fortelle litt om disse karakterene og hvordan du har gått frem for å skape dem?

Ulf Larsens styrke som etterforsker er hans intuisjon. For øvrig er han en ganske alminnelig mann. Han er ingen intellektuell, lytter ikke til klassisk musikk, leser ikke lyrikk og er ingen gourmet eller vinkjenner. Han lever hele tiden i skyggen av en stor tragedie – det at kona hans døde av kreft. Ansvaret for tenåringsdatteren, Monica, holder ham oppe og får ham tilbake i jobb igjen etter en kraftig mental nedtur.

Vibeke Holt er en helt annen type – hun er en rebell med forakt for alle autoriteter, et perfekt utgangspunkt for en journalist. Ulf og Vibeke er så forskjellige at det skaper mye friksjon – og energi, men av en eller annen grunn trekkes de mot hverandre. Da jeg begynte å skrive «Når den døde våkner», hadde jeg ingen klare formeninger om karakterenes personligheter, de bare dukket opp underveis – og var seg selv.

Kriminallitteraturen er blitt fremholdt som en sjanger som egner seg til samfunnskritikk. Vil du si at det finnes en del av dette i dine bøker og er det i så fall en av årsakene til at du valgte å skrive krim?

Jeg var journalist i over 30 år. Jeg valgte det yrket fordi jeg var samfunnsinteressert og hadde lyst til å skrive. Jeg deler Vibeke Holts dype skepsis til maktmennesker, og det kommer til syne som samfunnskritikk i mine bøker, enten jeg vil eller ikke. Men jeg begynte å skrive krim fordi jeg hadde lyst til å utvikle meg som storyteller og se om min erfaring som formidler av faktiske hendelser kunne utnyttes skjønnlitterært.

Hvilket spørsmål kunne du ønske at journalistene stiller deg når de intervjuer deg om «Blodsbrødre», og hva ville du i så fall svare?

«Du har valgt å skrive en klassisk politiroman. Finnes det ingen ny måte å skrive krim på?»

Det vet vi ikke før noen gjør det. Cappelen Damm og Rivertonklubben lovet for et par år siden 200 000 kr til den som skrev den beste nyskapende krimboka. Det kom inn 67 manus, men det ble ikke kåret noen vinner fordi ingen av bidragene kunne sies å revitalisere sjangeren. Kanskje skyldes det at det meste allerede er utprøvd.

Hva slags opplevelse ønsker du at leserne skal sitte igjen med etter at de har lest ”Blodsbrødre”?

Først og fremst at de er blitt underholdt. En krimbok kan ha mange litterære kvaliteter, men det viktigste er å underholde. Greier du ikke det, har du feilet. Hvis jeg i tillegg kan gi leseren en aha-opplevelse, få ham eller henne til å se verden på en ny måte, har jeg lykkes.

Hvilke forfattere regner du som dine favoritter, og hvem går du til for å få inspirasjon.

Det var Sjöwall & Wahlöö som fikk meg interessert i krim på 70-tallet. De viste at krim kan være mer enn action og spenning. Dessuten er jeg blitt inspirert av Henning Mankells første bøker. Men inspirasjon til å skrive får jeg først og fremst fra de mer klassiske romanforfatterne. Hvis jeg skal nevne noen norske, gir Knut Hamsun, Tarjei Vesaas, Jens Bjørneboe, Finn Alnæs og Per Petterson meg stadig lyst til å skrive.

Hvis du kun skal lese tre bøker i høst, hvilke tre bøker vil du da velge deg?

Listen begynner å bli lang. Jeg gleder meg til å lese «Fedrenes løgner» av Tom Egeland, «Kvinnen i plast» av Kjell Ola Dahl, og «Døden i baugen» av Jon Michelet, som alle ligger og godgjør seg på nattbordet mitt. Og om jeg får nevne en fjerde: Jeg skal lese Frode Skarsteins biografi om Helge Ingstad, en av det forrige århundres største nordmenn.

Tusen takk, Knut Lindh, for at du tok deg tid til dette intervjuet. 


«Blodsbrødre» lanseres altså i dag, og hvis du er glad i krim er kritikerroste Lindh en forfatter det kan være verdt å merke seg i høst.


Har du lyst til å lese et utdrag av boken, finner du det her.


Hvis du har lyst til å møte forfatteren, har du anledning under Krimfest i Sunnfjord i månedsskiftet september/oktober. Da er Lindh en av forfatterne som skal være til stede.

Legg inn en kommentar