Bokanmeldelse: Sophie Starks liv og død

Anna North har skrevet et mørkt portrett om et fascinerende kunstnersinn.

«Sophie Starks liv og død» handler om filmregissøren Sophie. Helt fra barndommen har hun levd intenst og på tvers av normer. Da broren skaffer seg et videokamera får hun en besettelse som aldri skal forsvinne. Hun begynner og filme gutten hun er forelsket i på college, og resultatet blir en kortfilm som folk legger merke til.  Sophie blir etter hvert en kjent og eksentrisk filmskaper som gjerne går til ytterligheter for å få de resultatene hun ønsker seg. Dessuten benytter hun seg ofte av historiene og opplevelsene til menneskene rundt seg når hun skaper sine filmer, selv når det er vanskelig for personen det gjelder.

Sophie Starks liv og død pax forlag
Anna North er redaktør i The New York Times, har utgitt en bok tidligere, men det er med denne boken hun virkelig har fått oppmerksomhet. Den er solgt til en rekke land og har fått flotte kritikker – og det er ikke vanskelig å forstå. Den er dyp samtidig som den har et driv som gjør den vanskelig å legge bort. Mye av spenningen dveler rundt karakteren Sophie Stark. Vi får aldri innblikk i Sophies tanker og følelser direkte. Hun skildres kun gjennom et par av menneskene som har vært betydningsfulle for henne, blant dem tenåringsforelskelsen hennes, broren, en skuespillerinne som hun får et nært forhold til og mannen hennes. Sophie fremstår temmelig gåtefull, og som leser blir man fascinert og interessert i hvem denne kvinnen er og hva som er motivasjonene hennes. Det er noe filmatisk over bokens oppbygging, her skifter vinkler og perspektiver, det zoomes inn og ut.

Romanen blir av flere karakterisert som en thriller, og den har flere av thrillerens elementer som mysterier, spenning og driv.  Jeg opplever den likevel ikke som en reinspikket thriller ala «Piken på toget» , som mange feilaktig har sammenliknet den med. Men boken er mørk nok, særlig i sine beskrivelser av et skadet kvinnesinn. Jeg er også enig med dem som har sammenliknet forfatteren med Gillian Flynn. North skriver om komplekse kvinneskikkelser med mørke sinn, og det er noe med hele stemningen i boken som leder tankene hen til nettopp Flynn. Romanen rommer også en besettende kjærlighetshistorie mellom to kvinner som verken greier å leve med hverandre, eller uten hverandre. For meg var denne delen av boken det aller mest gripende.

«Sophie Starks liv og død» er en roman om hva som former oss og om utenforskap. Det handler om genialitet og baksiden av medaljen. Hva er man villig til å ofre for kunsten, og for å nå dit man ønsker? Finnes det i det hele tatt noen grenser? Det handler også om hvordan man bruker kunsten for å få utløp for alle de ulike følelsene man ellers finner det vanskelige å uttrykke. Jeg opplever også at North skriver om lengselen etter anerkjennelse, og om relasjoner. Romanen er både voldsom og stillferdig på samme tid, og man kjenner et behov for å diskutere den med andre når man er ferdig. Sophie er en karakter som gjør sterkt inntrykk og som man ikke glemmer med det første.

  • Sjanger: Roman
  • Sider: 246
  • Forlag: Pax
  • Utgitt: 2016
  • Anmeldereksemplar

5 meninger om “Bokanmeldelse: Sophie Starks liv og død

  1. Jeg tenker umiddelbart på «Night Film» av Marisha Pessl når jeg leser det du skriver om «Sophie Starks liv og død», Elin. Førstnevnte likte jeg godt, så kanskje vil jeg like denne romanen også, ellers så vil koblingen mellom de to i mitt hode være litt ødeleggende for en av romanen.

    1. Jeg opplevde ikke at min opplevelse av «Nattfilm» ødela for denne, selv om de har sine likhetstrekk i det at de begge blant annet tar for seg eksentriske filmregissører. Jeg tenkte likevel mer på Gillian Flynn da jeg leste enn på Marissha Pessl 🙂

  2. Jeg har nettopp lest Spohie Starks liv og død og din bokanmeldelse samstemmer absolutt med mine tanker rundt boka. Jeg ble faktisk mer opptatt av Daniel og kapittelet med hans stemme, det skjer faktisk en forandring med ham etter det siste møtet med Sophie – og sånt liker jeg. Anna North er forøvrig en spennende forfatterstemme, så jeg håper på flere bøker fra henne. Flott bokanmeldelse, Elin!

  3. Eg kjenner og på at dette er ein roman ein får lyst til å diskutere når ein er ferdig med den. Og veldig einig angåande det filmatiske perspektivet i boka.

    Eg stusser og over Thriller-kategorien og må innrømme at eg rynka på nasen då eg las samanlikninga med Gillian Flynn på forlagssida. Eg ser du har begrunna det betre her og eg skjønner for så vidt kva du meiner med dragninga til det mørke og fascinasjonen til den komplekse kvinna. Men for min del stopper det der og eg lurer nesten på om eg har lese den same boka som dei som samanlikner ho med Flynn. Eg synest Sophie Starks liv og død reiser ei heil rekke spørsmål rundt kunst og kunstaren si rolle og ville kategorisert den som ein kunstnarroman. Heile spenningsroman/thrilleraspektet synest eg bare blir feil slik eg las boka. Det er ei bok med godt handlingsdriv, men likheiten stopper liksom der.

Svar på bjorgmi Avbryt svar