Bokanmeldelse: Flukten fra Syria

Krigen i Syria er tema i flere utgivelser denne høsten. Sakprosaboken «Flukten fra Syria» er en av bøkene du bør lese.

De kom fra mange steder; Aleppo, Damaskus, Homs, Raqqa, Idlib, Bosra al-Sham og Kafranbel. Noen hadde satt livet på spill i spinkle farkoster over Middelhavet og sto hutrende på en strand i Hellas. Andre hadde kommet seg inn i Tyrkia, og derfor tok de veien videre oppover i Europa. I avisbildene var de bare en bølgende masse mennesker som kjempet seg vei mot friheten, forbi stengsler og politifolk. Over elver og lange sletter. Langs gjørmete stier og grå skoger.

Parallelt med de gripende avisbildene vokste polemikken i norske avisspalter. Noen var redde for at terrorister skjulte seg blant de trengende. Andre mente flyktningene bare var økonomiske lykkejegere. Asylmottak i Norden ble påtent. I kommentarfeltene til nettavisene boltret nettrollene seg. Og samtidig kjempet de flyktende menneskene seg videre, og nyhetsoverskriftene ble stadig flere.

I «Flukten fra Syria» tar politisk journalist og forfatter Linn Kongsli Hillestad oss med bak disse overskriftene. Hun dekket flyktningkrisen i 2015 for Dagbladet, og i boken gir hun oss bakgrunnen for krigen i Syria personifisert gjennom livene til tre av menneskene som etter hvert tok seg til Norge: Lawrence, Basel og Chimaa.
flukten-fra-syria
Lawrence vokser opp i Raqqa. Han lærer tidlig at politikk ikke er noe man snakker om, har man sterke meninger kan man bli hentet av det hemmelige politiet til president Hafez Al-Assad. For veggene har ører. Lawrence` familie er velholdne, men selv de har fått føle regimets brutalitet på kroppen. De har måttet gi fra seg store landområder, og blitt avspist med et område på bare en brøkdel av det de eide tidligere.

Basel trår barndommens sko i Kafranbel, en liten by nordvest i Syria. Hans familie vet godt hvor urettferdig lovens lange arm kan ramme. Åtte år før Basel blir født blir hans farfar pågrepet av det hemmelige politiet i sitt eget hjem. Farfaren benekter beskyldningene myndighetene fremmer, men han blir likevel tatt med til et fryktet fengsel. Der blir han værende i 11 år under skrekkelige forhold. Da Basel blir eldre reiser han etter hvert til Aleppo for å studere, og her blir han kjent med Lawrence. Også i Aleppo har myndighetene spioner, og opposisjon slås hardt ned på. Et negativt eller ubetenksomt ord om styresmaktene kan bli skjebnesvangert.

Basel blir hentet av politiet mens han trener på treningsstudio. Han har vært med på å planlegge og delta i demonstrasjoner, og i likhet med sin farfar sendes han også til et fryktet fengsel – et sted hvor jungelens lov hersker. Her opplever Basel regimets grusomhet på nært hold, for er man først mistenkt for noe er veien til torturkammeret kort.

Chimaa er fra Homs og studerer fransk. Hun er en god student, men hun rekker aldri å hente vitnemålet sitt før familien må flykte. Regimet er ute etter faren hennes.

Hillestad skildrer de vanlige livene til Lawrence, Basel og Chimaa før krigen blir en del av dagliglivet. Hun beskriver livet under to presidenter, og senere under IS – som mange først tror vil frigjøre dem fra undertrykkerne. Folk skjønner snart at de har tatt feil. Islamistene er like ille som de tidligere presidentene. Vi får lese om hendelser som i europeisk media bare blir avspist med en notis, men som får livsvarige konsekvenser for de rammede menneskene. Det er en imponerende mengde med research som ligger til grunn for denne debutboken, og Hillestad gjør historien bak konflikten interessant og lett tilgjengelig.

Hillestad er tydelig inspirert av Åsne Seierstad i måten hun formidler sitt stoff, og hun henter deler av dramaturgien fra romansjangeren. Flere scener avsluttes med cliffhangere som driver leseren videre. I likhet med Seierstad har Hillestad et godt blikk for scener, og hun faller ikke for fristelsen til å overdramatisere. De nøkterne, journalistiske skildringene gjør innholdet enda sterkere. Det gjør for eksempel inntrykk å lese om Lawrence’ møte med det norske politiet da han skjønner at han er trygg.

«Flukten fra Syria» gir en større forståelse for flyktningstrømmen Europa opplevde, og opplever, og boken gir et nyansert bilde av menneskene som kommer til Norden. Hillestad skildrer mennesker som ønsker en bedre fremtid for seg og sine, men som også bærer på en drøm om at de en dag kan vende tilbake til røttene sine – til byer hvor freden en dag skal råde. Boken inneholder også en sterk og håpefull kjærlighetshistorie. Her er også noe samfunns- og systemkritikk. Dokumentarboken viser behovet for et mer effektivt byråkrati. Det er forstemmende lesing at det kun er de ressurssterke asylsøkerne som greier å kjempe sin sak igjennom, og få til forandring for seg. Boken peker også på hvordan enkelte asylsøkere mister håpet og gnisten når de må sitte på asylmottak år etter år, uten at de verken får jobbe eller utdanne seg – noe som kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet. Hillestad viser hvilken ressurs som bor i asylsøkerne bare de får mulighet til å bidra.

På minussiden opplevde jeg at kapitlene og scenene i boken ikke alltid hang like godt sammen. Det var flere springende overganger og scener som tonet ut i intet. Og jeg syntes språket av og til blir for enkelt. Den samme enkeltheten som av og til gjør scener sterke gir boken samtidig et lett inntrykk den ikke fortjener. Jeg savner tidvis en mer moden fortellerstemme. Hillestad er aller best når hun formidler historiske hendelser. Det skal sies at boken blir bedre etter hvert som historien utfolder seg, og midtveis gjennom den hadde jeg vanskeligheter med å rive meg løs. For dette er viktig, opprørende og lærerik lesing. Jeg føler meg klokere etter disse sidene, og mener boken bør leses av mange, både av ungdommer og voksne.

«Flukten fra Syria» har en lang litteratur- og artikkelliste for dem som vil fordype seg videre i temaet. Selv leste jeg boken kort tid etter at jeg hadde lest Åsne Seierstads «To søstre». Jeg foreslår at du leser begge bøkene etter hverandre, da de gir flere viktige perspektiver på de historiske hendelsene vi nå står midt oppi. Kunnskap er viktig, ikke minst for å forebygge fordommer. Hillestad formidler på en måte som er interessant, lettfattelig og gripende – og historiene til Lawrence, Basel og Chimaa gjør sterkt inntrykk på leseren.

  • Sjanger: Dokumentar
  • Sider: 296
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 2016
  • Anmeldereksemplar

(Hovedfoto: iStockPhoto)

3 meninger om “Bokanmeldelse: Flukten fra Syria

  1. Interessant ! Jeg har nettopp lest Seierstads bok som jeg synes var utrolig sterk. Før det leste jeg «Flukten» av Fredrik Græsvik, som kan minne om den du anmelder her.
    Jeg har også «Farvel Syria, om eit folk på flukt» av Emil Andre Erstad liggende på vent, siden i mai. Har du lest den?
    «Fremmedkrigerne» av Arntsen ligger også på vent. Viktige tema i høyeste grad!

    1. Du burde lese boken, Artemisia. Lawrence, Basel og Chimaa er i dag hjemhørende i Trondheim.

      Jeg lånte «Flukten» av Fredrik Græsvik på bibloteket i dag, og «Fremmedkrigerne» står i hyllen. Erstads bok har jeg lest om, takk for påminnelsen. Den setter jeg på leselisten. Seierstads bok var god, helt enig! Den berørte meg sterkt.

Svar på Artemisia Avbryt svar